
Jeg var ute med noen venner her om dagen og vi begynte å fortelle historier. Flaue historier der man skulle ønske man kunne skru klokka tilbake i tid og slette de siste 10 sekundene. Jeg har en del å komme med på det området - jeg vet ikke om det er Østfoldrøttene eller hva det er som gjør at jeg ofte plumper ut med noe mer eller mindre upassende. Jeg har en av mine aller beste (eller verste, alt etter som) fra et jobbintervju.
Det startet bra med at jeg kom fem minutter for sent. I tillegg var det en av Oslos varmeste dager og jeg hadde småsprunget. I løpet av de første tre minuttene hadde jeg både vært jovial og trivelig, smilt og omtalt meg selv som den bruksvennlige poteten til den blonde oversminka butikksjefens forvirring.
Og så mot slutten av samtalen som jeg var sikker på at ikke kom til å føre til en ansettelse kommer spørsmålet:
- Hvis den gamle sjefen din skulle omtalt deg, hva ville han sagt?
- Nei, altså - først og fremst ville jeg nok blitt litt overrasket.
- ?
- Hvis det var en han som hadde sagt noe måtte han ha tatt en kjønnsskifteoperasjon, for du skjønner; min gamle sjef var en dame.
- ???
- Hihi, neida, altså, hun ville vel sagt...(...)
Jeg fikk ikke den jobben, merkelig nok. Men dagen etter ble jeg nå ansatt som assisterende butikksjef i en annen klesbutikk. Jeg bare nevner det.

