tirsdag 26. januar 2010

Kløna


Jeg har en tendens til å skade meg ganske ofte. Langt i fra alvorlig, men uansett kløne det til slik at jeg ender med småskader.
For noen år tilbake forstua jeg håndleddet veldig kraftig under håndballpælming på garasjedøra med min fetter, jeg har tryna på gata på holka og blitt gul og blå, skrensa ned lange trapper og fått skrubbsår og hovne halebein, og nå sist stupte jeg over skia mine i en utforbakke ved Ullevålseter og landa på tommelen så den ble hoven, blåbærblå og forstuet.
I tillegg er jeg en sånn person som er veldig opptatt av å ikke falle, jeg holder meg alltid fast i rekkverk, går der det er saltet og strødd og holder godt fast i den jeg går ved siden av. Men likevel klarer jeg altså å skade meg oftere enn gjennomsnittet. Jeg hører aldri om noen andre som kløner og forstuer og gjør seg selv blå i hytt og pine? Har du (en av mine tre lesere) en klønehistorie å fortelle?

torsdag 21. januar 2010

Året som gikk

Det har blitt så hipt å skrive om året som var. Jeg ser det overalt, på en gjeng med blogger. Jeg vil selvfølgelig ikke være noe dårligere, og det er en fin måte å se hva man faktisk har gjort det siste året som er verdt å huske. Jeg merker at hukommelsen er litt dårlig, så kalenderen for 2009 må smugkikkes på. Jeg begynner rett og slett å bli gammel. Eller; eldre, heter det - eldre.

Januar:
Januar begynte brått, som vanlig. Studieåret fikk en pangstart, jeg dro til Tyskland for å lære dansk og norsk musikk sammen med læreren min og ting gikk på skinner. Det var gøy å studere, og gøy å synge.

Februar:
Like etter februar hadde startet var det tid for karneval hos ei i Koret sitt, og Divaen og jeg gjorde en uforglemmelig figur som Dollie de Luxe. Med store hvite klær, kreppa hår med tøyremser i samt sølvmikrofoner, showa vi rundt og sang "Lenge leve livet" med store bevegelser til til stor suksess.
Min minste nevø fylte 1 år, jeg kora på en plate med en super gjeng, og var hørelærelærer for en kompis som trengte hjelp for å komme inn på studiet vi nå begge går på.

Mars:
I mars sang jeg mye Bach. Fin fyr, det. Og en del Poulenc. Også en fin fyr. Jeg dro på hytta på fjellet med pålegjengen og noen til, gikk på ski og hadde en del nære konversasjoner med Glenn Fredrik. Vi feiret bursdagen til ei god venninne, hadde en liten masterkonsert og jeg gikk jevnlig til Steinar, verdens beste akupunktør, for å fjerne senebetennelsen min.

April:
1. april gikk jeg rundt og var generelt litt sur fordi jeg ikke klarte å lure noen, eller at noen klarte å lure meg. Det gikk fort over og jeg begynte i stedet å øve som en gal til min alt-debut sammen med Divaen i påskeuka.
Det var påskehyttetur med mye latter, Fernet, skitur, brettspill og gøy med den samme fine gjengen, og vi bestemte allerede da at vi skulle på tur neste år også. Tradisjoner er til for å holdes.

Mai:
Konsert med Koret sitt, masterkonsert, seminarholding og Bergensjobbetur. Og overnatting på Torp flyplass. Note to self: Ikke bestill billett til Torp som lander ti minutter før siste flybuss til Hovedstaden når det faktisk er en reell mulighet for at flyet er forsinket. Takk til flyplassen som har en gjeng dataer til rådighet. Og til facebookchat med sine natteravner.
Eksamen gikk lett som en plett, begynte å forberede meg kl. 2.30, hadde eksamen kl. 9.30, og vips var 15 studiepoeng i boks. Noen ganger tenker jeg at det er litt for lett på Norges aller høyeste.

Juni:
Bursdagsfeirng av undertegnede, en knakende kveld der jeg for første gang klarer å slappe av og ikke bekymre meg for om alle andre har det bra, men at jeg selv faktisk hadde det knall. Korfestival med blandakor, utdrikningslag til verdens beste nord-påle, konsert i gruve, inspirasjonstur til Fredrikstads vakre øyer med Larsons, og fine varme dager i park og på svaberg.

Juli:
Hvor ble egentlig juli av? Jeg skulle i utgangspunket jobbe, men jobbene uteble og jeg bedrev store mengder med dank. Og gjorde én jobb. Vi dro på danskeharrydritafullførdrøbaksundettur og jeg ble båtsyk før båten hadde nådd nettopp Drøbaksundet, min første og siste tur med DFDS i stiv kuling. Hornisten kommer hjem fra det store utland og bringer med seg sin versjon av Svineinfluensa. Jeg er i studio og redigerer plate, moro og mye jobb. Og Divaen, Elton og jeg spiller inn en julelåt som seg hør og bør, i slutten av juli.

August:
Det er ett år siden min venninne fikk slag, og jeg tenker på stunden da vi heldigvis skjønte at noe galt var på ferde. Hurra for hvor bra det gikk! Nord-pålen gifter seg med Komponisten i det vakre nord, og jeg begir meg utpå en reise. Ikke i overført betydning, jeg fikk lyst til å ta en ordentlig tur når jeg først skulle nordover. Jeg tok fly til Bodø og utforsket byen i 7 timer (etter 2 ble jeg sittende på kafé i en gjeng timer, Bodø er ikke så stort) før jeg satt meg på Hurtigruten. En 12 timers tur, mutters alene. Jeg og pensjonistene. De tyske pensjonistene. Som snakket i vei om de som sto rundt de uten å tenke på at en del nordmenn faktisk har tysk som tilleggsspråk på skolen. Vakker natur og tid til å tenke og fundere.
Bryllupet var nydelig, et makeløst brudepar ute på et sjarmerende nes med naturens krefter i bakgrunnen.

September:
I tillegg til å søke på jobb, stikker jeg på konkurranse med Koret sitt i de finske skoger. Finale og fest, finner og fine folk. Jeg synger smektende ballader og duetter med en fyr på et fyr med utsikt over Skagerak og korer i blond parykk på Rockefeller. Og jeg får jobben jeg søkte på.

Oktober:
Jeg har min hittil dårligste masterkonsert, men det gjør ingenting, for jeg drar til Frisøren og klipper lugg dagen etter. Jeg holder seminar langt inni landet et sted og ser på gale folk som hopper i strikk i kjole og hvitt. Koret sitt synger i Nrk og gjør en fin figur, jeg forteller og viser at Alle kan synge og holder enda et seminar. Det er jo tross alt snart jul.

November:
November byr på jobbing og forberedelse av desember. Vi tar en liten påletur på hytta og sitter mest inne og hører på fine gamle LP-er og drikker vin. Jeg har en litt bedre masterkonsert, den går i grunn ganske fint og det er veldig gøy. Jeg har min første julekonsert (!) med Koret mitt og øver med Koret sitt sitt mannskor og er i julemodus.

Desember:
Desember er for meg synonymt med julekonsert. Det ble seks av dem til slutt, både med synging og veiving, også gikk jeg på 3-4 også. Jeg jobbet og øvde masse og så på alle episodene av Jul i Svingen. Jeg gikk fra å være Pingla til å være Tøffa (uten at det ble suksess), jeg feiret både min mormor og farmor sin 90-årsdag, sang smektende toner både live og på tape, lyttet til vakker julemusikk og feiret til slutt det gamle (og så det nye) året med verdens beste venner.
Velkommen 2010!

tirsdag 19. januar 2010

Natt og dag

Noen dager får man rett og slett ikke gjort noen ting. Det å rydde ut av oppvaskmaskinen er et ork, man orker ikke se på TV, ikke være ved dataen, ikke lese et ord, man vil i grunn bare gjemme seg langt under dyna og glemme at dagen eksisterer. I går fløy jeg rundt som en Duracell-kanin og gjorde praktisk talt fornuftige ting hele dagen. Hvordan er det mulig at to dager kan være så ulike? Som natt og dag ødelegger de døgnrytmen, livsrytmen og humøret. Spørsmålet er heller hva man kan gjøre med det? I dag hjalp det med kaffe og venninne, småprat og sjokoladekjeks. Så får man kanskje unne seg slike stunder, og håpe at neste dag viser seg fra en bedre side.
Likevel hadde det vært fint om jeg kan klare å styre det selv. La natt bli til dag litt oftere.

søndag 17. januar 2010

Hvit lykke.


Jeg har fått meg Mac. En skinnende hvit og ny MacBook, og jeg elsker den allerede.
Noen ganger kan lykke kjøpes for penger. Lykke over teknologi, små ekstrafinesser, design og Photo Booth. I det minste en stakket stund. Etter lykkerusen har lagt deg, får jeg ta tak i livet mitt. Snart, men ikke ennå. Nå er jeg bare glad for min egen lille vidunderlige Mac.