Natt og dag

Noen dager får man rett og slett ikke gjort noen ting. Det å rydde ut av oppvaskmaskinen er et ork, man orker ikke se på TV, ikke være ved dataen, ikke lese et ord, man vil i grunn bare gjemme seg langt under dyna og glemme at dagen eksisterer. I går fløy jeg rundt som en Duracell-kanin og gjorde praktisk talt fornuftige ting hele dagen. Hvordan er det mulig at to dager kan være så ulike? Som natt og dag ødelegger de døgnrytmen, livsrytmen og humøret. Spørsmålet er heller hva man kan gjøre med det? I dag hjalp det med kaffe og venninne, småprat og sjokoladekjeks. Så får man kanskje unne seg slike stunder, og håpe at neste dag viser seg fra en bedre side.
Likevel hadde det vært fint om jeg kan klare å styre det selv. La natt bli til dag litt oftere.