Posene.
De evinnelige posene som har grodd fast.
De står der bugnende fulle av avdankede klær som skal gis til fattige barn i Afrika.
Jeg leser i Dagbladet at halvparten av alle klærne som kommer inn blir kastet. Men likevel føles det litt bedre å karre seg bort til miljøstasjonen, gi posene sine til en blid gammel mann med "renovasjonsetaten"-jakke, si "god kveld", traske de 300 meterne det var hjem og lure på hvorfor ikke jeg har gjort dette før.
I det minste får kanskje noen glede av den fine lilla buksa mi som bare var litt for kort i beina.
torsdag 16. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Haha. Man skulle gjort det oftere, ja!
SvarSlettHar oppdaget at sommerklærne mine er i Norge, jeg. Kjekt, kan du si. Derfor har det (eh..) blitt litt påfyll i skapet de siste dagene - la oss håpe det blir noe på den tyske renovasjonsetaten også, med tanke på skapplassen min.
Hehe, fort gjort. Særlig hvis man ikke har minus på kontoen. :)
SvarSlett