Bestemødre

Hun er så herlig der hun svinser rundt med korte skritt og vaffelfat i hendene. Hun ser ikke så godt lenger, hører ikke heller, men hodet er det samme. Vaflene er lett svidd, men hun er like blid. Forteller lange historier om naboens morgenrutiner, venninnens mislykkede permanent og dama på apoteket som alltid vet hva hun skal ha. Jeg blir sittende og se på det engasjerte ansiktet hennes. Det er slit og arbeid i hver rynke, men også mye latter.
Hun er gammel og klok, hun er reflektert og har et eget klart blikk som ser rett gjennom meg.Og gir meg "klapp", stryker meg på pannen og får meg til å føle meg som et barn igjen. Trygg.

Hun er veldig fin. Og min mormor.

-----

-Hvem er det?
Stemmen er umiskjennelig, den er skarp og lys.
-Det er bare meg, farmor!
Hun åpner døren, smilende.
-Næmmen, ær'e du som kommer en tur? Nei, det var uventa!

Hun finner frem drueskålen, plasserer den på rullatoren og går inn i stua.
Hun lurer alltid på hvordan det går med "sangen og musikken", og syns det er finurlig det jeg driver med, og at jeg kan studere ennå etter så mange år? Likevel er hun interessert og stolt og skryter til naboen og til "drosjemannen" sin. Og forteller lange historier om hvordan gågata var før i tiden, de siste nyhetene i kjøttdisken på Meny, samt gamle barndomsminner fra gården med barbeint løping nedover veien i gledesrus over sommerferie og brødskive med smør på.

Hun er også veldig fin. Og min farmor.