Det hvite båndet

Jeg går sjelden på kino. Og enda mer sjelden har jeg behov for å snakke om filmen i lenger enn 5 minutter etter jeg har forlatt kinosalen. I kveld var det annerledes. Jeg ble helt satt ut av en fantastisk filmopplevelse. Det var fint, vondt, sårt, grusomt og vakkert, alt på en gang.

Den tyske sorthvitt-filmen bringer oss tilbake til et tidlig 1900-tall og en liten bygd i Nord-Tyskland. Her finner vi en streng baron, en ung og handlekraftig lærer, en lege og en sterkt konservativ prest som alle har en ting til felles: Kontakten med barna. Mange av episodene er sett fra barnas perspektiv, og de lange stillestående klippene er utrolig effektfulle. Jeg leste på dagbladet.no at Haneke hadde hatt 2000 barn på audition, og det synes. Det er uten tvil de beste barneskuespillerne jeg noen gang har sett.
"Det hvite båndet" har mottatt en gullpalme, og det er ikke uten grunn. Se den!

(bildet er lånt fra oslopuls.aftenposten.no)