Little lie

Det er lenge siden sist.
Sist jeg hørte på de fine klisjéene, satt og grein og var så enig så enig. Jeg lurer på om det faktisk er nærmere 7-8 år siden jeg var ihuga storfan.
Det var Spotify som førte oss sammen igjen. Jeg skulle egentlig søke på noe helt annet, men blant resultatlista fanget en tittel oppmerksomheten min: Little lie med Unni Wilhelmsen.
Jeg husker første gang jeg hørte låta. Jeg var 14 år, trodde teksten var little eye og skjønte ikke greia. Ikke før en stund senere da vi ikke gjorde annet enn å klunke låta, Hornisten og jeg. Gang på gang. Med mange fine terser og niere.

Men her ble vi altså ført sammen igjen, Unni og jeg. Hun med de samme sangene, de samme fraseringene, og jeg med nye tanker og nye tolkninger.

Da blir det lett litt grinings for gamle dagers skyld.