Digresjon

I går, etter å ha sittet inne hele dagen og innstudert vanskelig klassisk musikk, måtte jeg avreagere litt. Spotify ble satt på og mye kommersiell popmusikk spraket ut av høytalerne. Jeg gaulet på minst mulig sunn måte med mens jeg drakk rødvin og Curlingfinalen var på i bakgrunnen. Det var kanskje det lureste jeg gjorde i hele går, endorfinene fikk utløp, samt jeg fikk ny energi til å fortsette med To do-lista mi. Morgennerd-trikset har fungert uforskammet godt, men noen ganger er det høyst nødvendig med andre impulser. Jeg gikk i Spotifynostalgi-modus og begynte å høre på Michael Ruff, min store helt da jeg var sånn ca 17. Og Margaret Berger, jeg virkelig digga ho. Hm, og det er jo ikke en gang så mange år siden...
Uansett; jeg tror ikke det er dumt med noen digresjoner innimellom. Noen ganger er det topp å løpe rundt, være litt uansvarlig og glemme alle forpliktelser og gjøremål som henger over en. Gi litt mer f i blant. Jeg har begynt med det nylig, og jeg tror det fungerer bra. Samt at jeg har funnet ut at jeg skal begynne med delmål på To do-lista mi. Javel, så blir det kanskje flere punkter, men da er det også lettere å krysse av. Tror jeg skal gjøre det med en gang, jeg. Sånn.